Vi gikk en tur til Komsatoppen
Torsdag var det grått vær og småregn i luften. Begravelsesdagen som vi alle hadde gruet oss sånn for, var forbi, og nå begynner det riktige sorgarbeid. Så langt har vi vært opptatt med forberedelser og klargjøring, stålsetting til den tyngste dagen av alle. Nå kan vi slappe av og kjenne etter. Det føles som et stort hull….et sår som gjør fysisk vondt i brystet. Og derfor er det viktig at vi er der for hverandre.
<< VAIMOVOIMA>> (kraftkvinne)
Da vi jo har opprettet dette minnefondet, var det en super anledning til å få samlet inn litt penger og være der for hverandre i samme slengen. Så vi fikk onkel Johannes til å lage t-shirts til minne om Heidi, og gikk en tur på Komsatoppen i samlet flokk. Det var en liten, men fast bestemt gjeng. Dette gjorde vi for Heidi og litt for hverandre.
Turen opp gikk fint. Tempoet var høyt, men ikke for høyt ,så alle kunne være med. Temperaturen var fin og regndråper hang tungt i luften. Vi hadde med oss Kristine Jonas fra RuijanKaiku til å dokumentere og hun ville skrive noen ord om minnefondet. Artikkelen finner du her https://www.ruijan-kaiku.no/starter-minnefond-for-heidi/
På toppen blåste det friskt, men alle fikk signert turboken med minneord til Kvendronningen. Fotografen fikk sine bilder før vi ruslet ned igjen. Det føltes så godt å komme ut å gjøre noe fysisk etter en lang uke med tristhet og savn.
Turen var et arrangement i forbindelse med miljøuka i Alta, og for å gjøre oppmerksomme på minnefondet. Vi traff ikke så mange mennesker, men dem vi traff, var nok ikke i tvil om hvem og hva vi gikk for.
Og jeg håper det vil nå vidt og bredt og at alle vil være med å støtte saken som er så viktig.
Vi fikk ikke gjort så oppmerksom på oss selv som vi ønsket, men vi var alle enige om at det var en fin tur. Og håpet er nå at det når ut til mennesker med genuin interesse i å bevare den kvenske kulturarv.
(foto: Kristine Jonas/RuijanKaiku og Birte Vetaas)