På gjensyn Heidi

Ja så var det begravelse…

Vi har jobbet, koordinert, invitert og forberedt oss i over en uke til denne dagen, og nå kom den plutselig. Som en regnværssky som bare kom nærmere. Og som plutselig åpnet sine sluser over oss… En tung og trist dag.

Vi sier farvel til fineste Heidi.

Det ble en fin og verdig avskjed. Hun fikk taler og sang, og rosa kiste.Hun hadde nok fått knopper på ryggen om vi hadde lagt henne i en hvit en. “Jeg liker bare ting hvis de er ROSA” var et av Heidi sine slogans.

Minnetalen var akkurat passe lang og inneholdt både anekdoter og hyggelige minner. Mor Grete leste den med forholdsvis stødig og rolig stemme. Den fik både smil og tårer frem.

Elin Kåven sang “the Rose” med hjertefølt sorg i stemmen, men så nydelig som bare hun kan.

Et hav av blomster og hilsener fra folk som Heidi har berørt. Filming til direktestreaming og selvsagt ble begravelsen til Heidi dekket av Altaposten som en riktig kjendis.

Heidi var stor. Hun rommet mange og vi føler alle at vi var hennes nære venner. Og vi følte hennes nærvær i kirken i dag. Med bilder på veggen av hennes mange ansikter.

Begravelsen var akkurat uformell nok. Og folk var kledd i farger, eller en liten rosa detalj. De aller fleste hadde et symbol eller en ting på for å hedre hennes minne. Jeg synes det var helt på sin plass.

Heidi kunne ikke forestille seg en tilværelse uten sine venner og sin nære familie, og vi kan heller ikke forestille oss en verden uten henne. Så vi må finne en måte å leve i en verden hvor hun ikke kan overøse oss med rosa glitter, flamingoer og kloke ord. Den byrden blir lettere om vi bærer den sammen.

Jeg vil si tusen takk for alle som kom for å bære byrden sammen med oss. Dere er fantastiske, og det er helt utrolig deilig å føle varmen og omsorgen dere har for oss. En helt spesiell takk til Marita fra Tangens Begravelsesbyrå som har vært der for oss i denne fryktelige tiden. Hun fortjener virkelig en stor stjerne.